Er vi blinde for bobler?

Min ni år gamle datter leser for tiden boken «Fabeldyr og hvor de er å finne». En bok som er skrevet av J.K. Rowling, som handler om dyr som menneskene ikke kan se.

J.K. Rowlings eventyrland kan på mange måter sammenlignes med finansverdenen. Der er det imidlertid ikke fabeldyrene som kan være vanskelig å få øye på, men finansboblene. Troen på at markedene alltid er riktig priset gjør en blind for boblene. Det gjør at man ofte velger å investere i indeksfond. I perioder går dette fint, men når boblene sprekker gjør det vondt.

Derfor har vi ikledd oss trollmannsbriller for å se om vi kan identifisere noen slike bobler, som du kanskje har kommet i skade for å investere i. Kryptovaluta nevner vi ikke, da det er en altfor opplagt boble til å kommentere.

(saken fortsetter under bildet)

Leder i Aktiv Forvaltning, Ross Porter, løsner bindet for øynene med denne tredelte serien om finansbobler. I første del presenteres historiens mest markante bobler.

Store likheter med 2000-tallet

Historisk sett har vi hatt noen svært kjent bobler. Tulipanmaniaen på 1600-tallet er den første kjente spekulasjonsboblen. Sydhavsboblen på 1700-tallet og internettboblen rundt år 2000 satte også merkbare spor etter seg.

Samfunnsøkonomer vil kanskje påstå at disse boblene oppsto grunnet rasjonell adferd av personer som ikke hadde full informasjonstilgang.

Tar vi på oss trollmannsbrillene klarer vi derimot å se irrasjonell adferd både i forkant av de kjente boblene og i dagens marked.

Internettboblen, som sprakk i mars 2000, reduserte sparepengene til folk betydelig. Også da var indeksforvaltning på moten. Mye på grunn av at aktiv forvaltning hadde vært gjennom en svak periode. For de som kjøpte et globalt indeksfond på topp gikk det imidlertid veldig galt. I løpet av 18 måneder forsvant en fjerdedel av pengene.

Mye av forklaringen ligger i at teknologi, media og telekommunikasjon utgjorde 70 prosent av indeksen.

De som eide i NASDAQ (teknologibørsen i USA) tapte på to år over 80 prosent av pengene sine.

Hadde du derimot eid på Oslo Børs ville du i samme tidsrom «kun» tapt 16 prosent av pengene dine.

Tapet ville vært ytterliggere redusert dersom du hadde hatt verdiaksjer. Da ville tapet vært på fire prosent. Og var du så smart og satte pengene dine i et verdifond som investerte i de billigste aksjene (deep value), ville du sannsynligvis ha tjent penger i samme tidsrom.

Grunnen til at jeg trekker frem disse eksemplene, er at i likhet med år 2000 så er prisingen mellom ulike sektorer svært stor i dag.

Dersom du hadde eid det som var rimelig i 2000, ville du kommet godt ut av nedgangsmarkedet som fulgte. Også i dag tror vi det er rasjonelt å holde seg borte fra luftig bobleprising.

For å klare dette må vi vite hvor boblene er. Nettopp dét vil vi gå nærmere inn på i neste innlegg.

Mvh

Ross Porter
Leder Aktiv Forvaltning

Ross Porter

Alder: 42
Firma: Kraft Finans
Stilling: Leder Aktiv Forvaltning
Utdannelse: Siviløkonom NHH Bergen

Bakgrunn:
1999-2000: Analytiker Statens Pensjonsfond Utland.

2000-2010: Rentefondsforvalter og aksjeanalytiker SKAGEN Fondene.

2010 – 2013: Aksjefondsforvalter SKAGEN Fondene.