Her finner vi bobler

«En finansboble er en fase hvor verdier (som regel verdipapirer) omsettes til en stadig stigende kurs, uten at den stadig stigende prisen reflekterer den egentlige verdi».

Slik defineres bobler. I forrige innlegg gikk vi grundig gjennom bobler historien har gitt oss. Nå trekker vi sceneteppet til side for å vise dagens situasjon og hvilke bobler som begynner å ta form.

Les del 1: Er vi blinde for bobler?

Lave renter og en ekspansjon av de store sentralbankenes balanser har verden over gitt en stor økning i aktivapriser (aktiva kan være lån, obligasjoner, aksjer, eiendom, råvarer, etc).
I dag får du kun 0,6 prosent rente per år for å låne penger til den tyske staten de neste 10 årene. Det i seg selv kvalifiserer til å kunne kalles en boble.
Obligasjonsmarkedet er så stort, og er nå blitt så dyrt, at det har smittet over på aktiva som aksjer og eiendom.
Som en følge av dette har flere glemt å feste trollmannsbrillene riktig og argumenterer derfor med at vi har bobler overalt.

Det tror vi imidlertid ikke er riktig. Snarere tvert imot, mener vi at det i dag finnes markeder som er rørende billig. Hvilke det er, og hvorfor de er billige, skal vi forklare litt senere.

Enkelte nisjer virker overpriset
Blant brede indekser er det igjen Nasdaq-indeksen som er lettest å få øye på. Indeksen krysset tidlig i år nivået fra år 2000 og har lagt på seg ytterligere 25 prosent. Selv om flere teknologiaksjer er dyre, er det likevel ikke tydelig for oss at dette investeringsområdet har nådd et klart boblenivå.

I dag skjer det mye innen teknologi. De store, som Apple og Google, har i tillegg til vekst også en fantastisk inntjening.
Imidlertid er det nisjer innen teknologi som virker svært overpriset. Som gruppe er de diversifisert. og som en samlet indeks kvalifiserer de alene neppe til en boble.

Misforstå for all del ikke. Etter en lang tids oppgang er prisingen svært høy og forventet avkastning er sannsynligvis lav, men foreløpig er det neppe nok til å kunne kalle det en boble.
Uansett er de store amerikanske teknologiselskapene likvide. Derfor er det lett å komme seg ut dersom det skulle begynne å sive luft ut av ballongen.

Svenske småselskaper
Etter finanskrisen oppsto det en flom av likviditet. Den søkte etter lave svingninger eller stabil inntjening og utbytte.

Dårlig likviditet gjør at små selskaper ofte svinger mindre. Derfor har det over flere år vært en trend å investere i små selskaper. Samtidig har småselskapsfond blitt solgt til nordiske investorer av banker fra samme område.

For eksempel har Handelsbankens småselskapsfond i Sverige alene plassert over 40 milliarder kroner i små selskaper i Norden.
Denne likviditeten bidrar til at aksjeprisene i selskapene går opp uten at inntjeningen nødvendigvis følger etter.
Når disse fondene en gang begynner å gjøre det svakere, og de samtidig får netto innløsing fra småsparere, vil disse aksjene sannsynligvis falle. Svak likviditet vil forsterke fallet. Flere banker eier ikke magemål og lar fondene bli uforsvarlig store. Neste gang en bank foreslår et småselskapsfond som har god historikk, ikke bit på umiddelbart.

Dette ligner en boble
Frem til 2016 var det en global trend å investere i selskaper som svinger lite og samtidig selge selskaper som svinger mye. Historikken som datamaskinene har fanget opp, tilsier at disse aksjene over tid gir bedre risikojustert avkastning.
Slike algoritmer tar imidlertid ikke hensyn til at renten har falt i snart 30 år. De tar heller ikke hensyn til prising.
I 2016 var det i USA større nettotegning i slike produkter enn i vanlige aksjefond. Prisingen av disse aksjene, som utgjør en betydelig del av det globale aksjemarkedet, er nå høyere enn noensinne.
Dette ligner en boble.
Som eksempel kan vi trekke frem Coca-Cola. Det stabile selskapet handles nå til 25 ganger inntjeningen, til tross for at omsetning faller og er ventet å falle i mange år framover.

Leder av Aktiv Forvaltning, Ross Porter, løsner bindet for øynene med denne tredelte serien om finansbobler. I andre del ser han nærmere på hvor vi finner bobler i dagens marked.

Datamaskiner har skapt momentum og bobler
I dag styres mye av den moderne forvaltning av kunstig intelligens, dataalgoritmer og faktorer. Noen mener derfor at i nær fremtid vil de fleste aksjeforvalterne bli arbeidsledige og datamaskinene overta jobbene våre.

Imidlertid er ikke datamaskinene i nærheten av å resonnere om framtiden, utover at de bruker enorme mengder historiske data for å beslutte hvor de skal investere pengene.

I dag er det populært med såkalt faktorforvaltning. Det vil si at datamaskinen finner aksjer med forskjellige egenskaper. Ut ifra historiske data har selskaper med egenskaper som at de er rimelige, svinger lite, er små eller har momentum, gitt målbar meravkastning over lang tid.

Problemet i fjor var at nesten ingen selskaper med de tre første egenskapene ga meravkastning.  Alle pengene ble i stedet allokert over i faktoren momentum (det som har gått opp fortsetter opp og motsatt).
I USA gjorde derfor momentumaksjer det 17 prosent bedre enn indeksen generelt. Dermed må aksjene som hadde dårlig momentum ha gjort det 17 prosent svakere enn indeks, slik at forskjellen blir på hele 34 prosent.

For å komme inn i MSCI sin momentumindeks må i tillegg en aksje ha steget minst seks måneder i forkant.
Her snakker vi ikke om en menneskelig form for momentum, for med seks måneders forsinkelse snur fiskeaksjer ned og oljeserviceaksjer opp, lenge etter at fundamentale forhold har snudd.
Over tid gir kanskje momentum kun én til to prosent meravkastning, så det som skjedde i fjor var noe helt nytt. Ikke bare ledet denne kapitalstrømmen til bobleprising på mange momentumaksjer, men den ledet også til en negativ bobleprising for de selskapene som ikke hadde momentum. Dette er sannsynligvis årsaken til at vi kunne kjøpe sykliske aksjer ekstremt rimelig, og forklaringen på at oljeserviceselskaper ble handlet lavere enn da oljeprisen var på $10 i 1998.

Pack it, wrap it and sell it!
Ser vi bort fra kryptovaluta og subprime lån, så er kanskje momentumboblen, som datamaskinene har laget, den mest obskure som har oppstått siden år 2000. Trender med småselskaper, lave svingninger og momentum er lette å pakke og selge til småsparere og pensjonsfond. Finansteori sier at alt er like godt og at det er en symmetrisk sammenheng mellom avkastning og risiko. Derfor møter bankindustrien lite motstand når de velger å profittere på disse trendene.

Imidlertid vil alle bobler sprekke når likviditeten som er skapt av sentralbankene reduseres nok. Det er billig kapital og dumme penger som er utgangspunktet for feilinvesteringer. Uavhengig av om trenden er skapt av datamaskiner eller mennesker.

Har du en datamaskin, kan du i neste innlegg få innsikt i hvordan vi kan tjene penger på boblene som vokser frem i dagens marked.
Les del 1 her: https://kraftfinans.no/er-vi-blinde-for-bobler/

Ross Porter

Alder: 42
Firma: Kraft Finans
Stilling: Leder Aktiv Forvaltning
Utdannelse: Siviløkonom NHH Bergen

Bakgrunn:
1999-2000: Analytiker Statens Pensjonsfond Utland.

2000-2010: Rentefondsforvalter og aksjeanalytiker SKAGEN Fondene.

2010 – 2013: Aksjefondsforvalter SKAGEN Fondene.