De økonomiske konsekvensene som følge av nedstengningene i forbindelse med koronaviruset er enorme, og dette er i ferd med å bli synlig for politikere og folk flest. Vi vet nå mye mer om viruset, og basert på estimatet om at cirka 100.000 nordmenn har hatt viruset, og at cirka 200 er døde, er dødeligheten rundt 0,25 prosent. Gjennomsnittlig alder på de som har dødd er 82 år i Norge. Effekten av nedstengningene som myndighetene har innført viser trolig å ha en større destruktiv kraft på økonomien enn hva som er blitt observert de siste 300 årene. Jeg tror at kombinasjonen av den lave dødeligheten og de økonomiske konsekvensen er årsaken til at økonomien nå åpnes opp i et stadig høyere tempo.
Aksjemarkedet har den siste tiden løftet seg. Det skyldes at stadig flere tror at bunnen er nådd, og at sentralbankene samtidig stimulerer økonomien med ekstreme tiltak. Markedene forventer da et kraftig oppsving. Hvis verden er i godt gjenge igjen om 12 til 24 måneder kan kanskje selskapenes tap globalt bli begrenset til et halvt års inntjening, og ekstremt lave renter kan kanskje bøte på det tapet. Imidlertid har nivået på statsgjelden til mange land eksplodert, og sentralbankene er derfor trolig nødt til å «trykke penger» for å forhindre at rentene på statsobligasjonene går i været. Statsgjelden til noen land, deriblant USA, vil trolig øke med mellom 50 til 100 prosent som følge av nedstengningene. Konsekvensen vil sannsynlig være en kraftig inflasjonsboble, som vil være en god driver for gull, råvarer og sykliske aksjer, som kan ta seg bedre betalt gjennom en periode med høy inflasjon.
Dersom inflasjonen løper helt løpsk, på grunn av ekspanderende balanser hos sentralbankene, og flaskehalser i økonomiene, kan vi se effekter vi kun tidligere har sett i land som Zimbabwe og Venezuela. Før slike land har havnet på randen av konkurs, har vi alltid sett enorme oppganger i aksjemarkedene. Dette skyldes at aksjemarkedet blir sett på som sikrere enn alle andre alternativer som blir «utradert» av inflasjon (selskaper kan i hvert fall øke prisene, mens renten på obligasjoner er fast). En rask oppstart av økonomiene, og raskere enn hva folk tror, vil redusere denne risikoen.
Våre temaer
De negative effektene som følge av nedstengningene i forbindelse med koronaviruset påvirket våre mandater veldig mye. Dette skjedde selv om vi konsentrerte oss om «åpne» bedrifter, og selskaper som hadde positiv effekt av infrastrukturinvesteringer i Kina. Hittil i år har amerikanske aksjer gått rundt 20 prosent bedre enn europeiske, selv om det fundamentalt sett gjerne burde være omvendt. Kursutviklingene har vært en funksjon av likviditet, der mindre selskaper i Europa har falt mest. Avkastningen vår i forhold til indeksene reflekter at vi har en høy andel mellomstore europeiske bedrifter, og ikke at selskapene fundamentalt sett er mer rammet av coronaeffekter enn markedet generelt.
Forskjellen mellom de dyreste og de billigste aksjene har blitt enormt stor. Vi investerer kun i de 20 prosent billigste aksjene. Dette gjør vi for å ha størst mulig «margin of safety», og hvis boblen sprekker for de dyreste aksjene, vil det etter min oppfatning ikke være mulig å hente dette inn igjen. Grafen under viser verdsettingen på de 20 prosent rimeligste aksjene innen mellomstore selskaper, målt mot gjennomsnittet. Vi ser at situasjonen under dot.com-boblen i år 2000 var som en bris i forhold til denne stormen. Det er derfor vårt hovedtema.
Råvaremarkedene stabiliserte seg allerede i februar. Dette viser en robust utvikling som etter hvert vil bli reflektert i aksjekursene til de ekstremt billige råvareaksjene. For en periode har nok sentimentet for disse aksjene blitt koblet til kollapsen i oljeprisen, men alt tyder på at dette er feil. Nedstengninger av gruver og mangel på arbeidskraft, som følge av koronatiltak, samt kaos i verdikjeder og transport, taler mye mer for et underskudd av råvarer enn for at markedene renner over. Vi var sterkt rammet av fallet i oljerelaterte aksjer, og også vi fryktet en stund tilsvarende situasjoner innen råvarer og shipping, men her kan vi få motsatte effekter framover.
Nå går vi inn i mai, og åpningene av økonomiene er i ferd med å gi et «åpner snart» rally i aksjemarkedet. Oppgangen i april var mye trukket opp av amerikanske aksjer. Dette er selskaper som har fått forsterket forretningsmodellen sin som følge av folks endrede adferd på grunn av koronaviruset. Nå ser vi imidlertid en kommende oppgang som blir dratt opp av en ventet syklisk oppgang. Vi vil sannsynligvis se høyere statsobligasjonsrenter og avtakende koronaeffekter. Dette kan gi store løft for våre billige selskaper. Når inflasjonen kommer, vil det også bedre lønnsomheten for våre selskaper. (Dra)hjelpen vår er trolig på vei.