Boblene sprekker og vi vil tjene på det

Verdiaksjer, som vi liker best, har utviklet seg svakt etter finanskrisen. Det siste året har i tillegg momentumboblen ført til negative bobler. Det vil si selskaper med prising langt under vanlig nivå, til tross for gode utsikter.

Les del 1: Er vi blinde for bobler?
Les del 2: Her finner vi boblene

I Kraft Finans’ aktive forvaltning har vi en portefølje med flere verdensledende selskaper. Porteføljen prises til under bokført kapital. Det hadde ikke vært mulig uten et ekstremt delt marked. Flere sykliske industrier passer ikke inn i noen av datamaskinenes faktorer. Dette har ledet til underinvestering i nødvendige næringer over flere år. Resultatet har for eksempel blitt høye priser og rekordlave lagre for flere råvarer.
Det sier seg selv at vi får mange gode år når vi vet at det ofte tar minst 10 år å utvikle en kobbergruve.

Vi kjøpte nylig det nesten gjeldsfrie sinkgruveselskapet Trevali Mining. Det kanadiske selskapet handles til rundt fem ganger inntjeningen. Takket være datamaskinene får vi altså kjøpt et selskap, som med dagens prising, i flere år kan gi oss 20 prosent inntjening i året. Datamaskinen foretrekker fortsatt selskaper som gir to til tre prosent inntjening og samtidig ikke har vekst. Eller som Coca-Cola, har negativ vekst.

Leder av Aktiv Forvaltning, Ross Porter, løsner bindet for øynene med denne tredelte serien om finansbobler. I tredje del forteller han hvordan vi kan tjene penger på de boblene vi finner i dagens marked.

Hvem er naken?

Du har neppe hørt ordene momentumboble og negativ boble før, siden de sannsynligvis er oppfunnet av oss.

Derfor finner du neppe finansprofessorer som vil kommentere dette. Enkelt og greit fordi det ikke er konvensjonell finans. Det er heller ikke sikkert at det kan defineres som bobler i teoretisk forstand.
Det er likevel ikke noe nytt at høy pengepolitisk stimulans, supplert med lave renter, ofte fører til at aktiva blir ekstremt overpriset.

I USA, under sentralbanksjef Volker, nådde lange obligasjonsrenter toppen med over 16 prosent i 1981. Du må være over 60 (!) år for å huske et marked med en lang, stigende rentetrend.
Men i disse dager er endelig de lange obligasjonsrentene på vei opp, og kanskje er en 37 år lang trend slutt.

Populære selskaper generer i dag kun to til tre prosent verdiskaping til aksjonærene, mens man bør kunne forvente 10 prosent i aksjemarkedet. Disse selskapene utgjør en stor del av verdensmarkedet og bør få det svært vanskelig når målestokken (de lange obligasjonsrentene) stiger. Som Warren Buffet sa: «Only when the tide goes out do you discover who’s been swimming naked”.

Det er et godt trollmannsutsagn.

Les del 1: Er vi blinde for bobler?
Les del 2: Her finner vi boblene

Ross Porter

Alder: 42
Firma: Kraft Finans
Stilling: Leder Aktiv Forvaltning
Utdannelse: Siviløkonom NHH Bergen

Bakgrunn:
1999-2000: Analytiker Statens Pensjonsfond Utland.

2000-2010: Rentefondsforvalter og aksjeanalytiker SKAGEN Fondene.

2010 – 2013: Aksjefondsforvalter SKAGEN Fondene.