Rentethriller, Midtøsten-uro og dieselkrise

September har så langt på ingen måte vært en kjedelig måned i finansmarkedene. I denne oppdateringen ser vi nærmere på tre av de store driverne i markedet akkurat nå: renter, olje- og dieselpriser og situasjonen i Midtøsten.

Leder av Seleksjon og forvalter av Kraft Strategisk

Renter, rentemøter og rentefrykt

Det er mye rentesnakk og rentefokus om dagen, både her hjemme og ute.

Når det gjelder norske renter, har det vært uvanlig stor spenning knyttet til rentemøtet i Norges Bank. Markedet har vært tilnærmet delt i synet på om renten kom til å heves eller ikke.

Nå kom fasiten: Renten ble satt opp med 0,25 prosentpoeng til 4,5 prosent. En beslutning som virker fornuftig. Dersom Norges Bank hadde beholdt renten uendret, kunne det fort gitt kronesvekkelse og dermed økt inflasjon som følge av dyrere importerte varer. På sikt kunne det medført høyere rente i lengre tid for å få bukt med inflasjonen.

Norges Bank signaliserer nå en viss mulighet for ytterligere én renteøkning, og at rentene vil holde seg høye lenger enn i tidligere prognoser. Rentemarkedet priser derimot inn at det er sannsynlig med en renteøkning til allerede før jul. Den norske kronen styrket seg med rundt 0,3 prosent rett etter rentemøtet.

Rentemøte i Riksbanken

Det har også vært rentemøte i Sverige. Søta bror har en litt annen økonomisk situasjon enn Norge, med lav inflasjon og høyere arbeidsledighet, og dertil også lavere styringsrente. På forhånd var det ventet at Riksbanken ville holde renten uendret, men samtidig signalisere mulige renteøkninger fremover. Riksbanken leverte helt som forventet.

FED og ECB hevet også renten

Det er ikke bare i Norden det har vært spenning knyttet til rentemøter denne måneden. Det har også vært rentemøter i Den europeiske sentralbanken, ECB, og i den amerikanske sentralbanken, Fed. Begge valgte å sette opp rentene med 0,25 prosentpoeng, som markedet forventet.

Det er derimot verdt å merke seg at ECB var mer haukete – det vil si indikerte en høyere rentekurve – enn markedet forventet. I USA trakk markedet lettelsens sukk da den nye sentralbanksjefen leverte renteøkningen som var forventet. Dersom renten hadde blitt holdt i ro, kunne dette lett ha ført til frykt for at Fed var politisert og i lomma på Trump, noe som igjen kunne gitt grobunn for markedsturbulens.

Bekymring for lange renter

September har også bydd på stigninger i de lange rentene, og markedene har fulgt den amerikanske 10-åringen – verdens viktigste rente – med argusøyne. Den har ved et par anledninger i løpet av måneden vært over 5 prosent og kommet ned igjen. Nå har den igjen bikket 5 prosent, hvilket ikke mottas særlig positivt.

USA, som har en statsgjeld som har passert svimlende 40.000 mrd. USD, har liten interesse av høyere renter og har gjentatte ganger forsøkt å presse renten ned ved å kjøpe tilbake lange statsobligasjoner, uten at det har hatt den store effekten.

Hoveddriverne bak renteøkningene er høy amerikansk inflasjon, et haukete ECB og kraftig oppgang i energiprisene. Men det forklarer ikke alt. Det synes også som at investorene nå vil ha bedre betalt for å sitte med lange statsobligasjoner – altså utlån til stadig mer forgjeldede land. Økte lange renter er nemlig ikke kun et amerikansk fenomen.

Energi & geopolitikk

Midtøsten, oljepris og mulig eksportforbud av diesel

Uroen i Midtøsten fortsetter og har gitt volatile, men stigende oljepriser. Det startet med en økning i antall angrep og et tilspisset konfliktnivå mellom USA og Iran. Siden eskalerte det med droneangrep på øst–vest-ledningen i Saudi-Arabia og Houtiene som truer trafikken i Rødehavet.

Konflikten i Hormuzstredet har ført til at mer av landets olje- og gasseksport nå går ut fra havnen Yanbu ved Rødehavet. Her kan skip enten seile opp gjennom Suezkanalen, blant annet til Europa, eller ned gjennom Bab el-Mandeb og Adenbukta for levering til asiatiske land. Det er sistnevnte rute som nå rammes av angrep fra Houtiene, og dette rammer dermed ekstra hardt eksport til Asia.

De kritiske passasjene er markert med røde ringer på kartet. I tillegg har droneangrep midlertidig satt ned kapasiteten på øst–vest-rørledningen, markert med grønn linje.

Mid-term elections og amerikanske drivstoffpriser

Det nærmer seg mid-term elections i USA, og det sies at få ting påvirker det amerikanske valget mer enn pumpeprisen på drivstoff. Amerikanske forbrukere merker nå veldig godt at drivstoffprisene er høye.

Selv om USA er selvforsynt med olje og diesel, er landet en del av det globale oljemarkedet, og prisene på det amerikanske markedet er derfor ikke skjermet for den siste tids prisstigninger. Selv om pumpeprisene i USA fremdeles er rimelige sett med norske øyne, har bensinprisen steget med drøye 50 prosent og dieselprisen med rundt 70 prosent. Det har normalt sett ikke vært en vinneroppskrift for en amerikansk president.

• Angrep på russiske raffinerier.
• Skader på raffinerier i Midtøsten etter konflikten mellom USA og Iran.
• Russisk eksportstans av diesel.
• Forstyrrelser i transport gjennom Hormuzstredet og Rødehavet.
• Lave globale lagre av diesel.

Amerikansk eksportforbud på diesel?

Om lavere pumpepriser er veien til et bedre valgresultat for Trump, må han enten gjøre noe med faktorene som driver prisoppgangen, eller frikoble USA fra det globale markedet for diesel. Det spekuleres nå i at han vurderer sistnevnte gjennom å innføre eksportforbud på diesel.

USA eksporterte rekordhøye 1,6 millioner fat diesel per dag i august 2026, og mange land er avhengige av disse leveransene.

• EU er netto importør av diesel og har allerede stram tilgang på drivstoff.
• Europeiske dieselpriser er på rekordnivåer.
• Et amerikansk eksportforbud vil forsterke mangelen etter at russiske leveranser har falt bort.

Vi fortsetter å følge markedene tett, og kommer tilbake med en ny oppdatering i oktober.