Markedskommentar

Markedet hadde en positiv utvikling i juni. I slutten av måneden ble det arrangerte et nytt G20-toppmøte, og både i forkant, underveis og i etterkant var signalene fra partene positive. Handelskonflikten er på ingen måte løst, men i det korte løpet ser den heller ikke ut til å forverre seg.

Oljeprisen har også utviklet seg godt. Amerikansk oljeproduksjon har økt mindre enn ventet og OPEC har forlenget avtalen om produksjonskutt i ytterligere ni måneder. Til tross for at det ikke ser ut til å bli noen krig mellom Iran og USA, så holder oljeprisen seg bra, noe som kan forklares med et stramt oljemarked.

I midten av juni signaliserte sentralbanksjefene, Draghi i Europa og Powell i USA, at de er bekymret og at de er klare til å kutte rentene om det skulle bli nødvendig. Dette medførte et kraftig fall i de lange statsobligasjonsrentene. En tysk 10-årig statsobligasjon gir nå en rente på minus 0,4 prosent. For oss er dette en åpenbar boble som forstyrrer prisingen av alle aktiva. Obligasjonslignende aksjer har blitt foretrukket framfor våre billige aksjer, men der ser vi nå kanskje en endring. Det virker som om stadig flere analytikere er enige med oss i at såkalte «stabile aksjer» er kraftig overpriset. I våre porteføljer er vi hittil i år svært fornøyd med utviklingen til selskapene. Det har ikke vært noen negative resultatrapporter de siste to kvartalene, og vi har heller ikke hatt negative profittvarsler mellom kvartalssesongene. I juni var det også mange positive nyheter i porteføljene.

Luft ut av ballongen?

Vi er overbevist om at de største verdsettingsforskjellene noensinne, som vi ser nå, vil være styrende i årene som kommer. Indeksene består i stor grad av de dyre aksjene. Akkurat nå ser det ut som om ubalansen er større enn på toppen av «dot com»-boblen i år 2000.

I juni så vi også tegn på at de dyre aksjene nå begynner å bli slitne. Disse aksjene fikk ikke noe særlig drahjelp av det kraftige fallet i statsobligasjonsrentene. Grunnen til dette finner vi i at flere års rentefall har blåst opp verdiene på såkalte «stabile aksjer». Når disse aksjene ikke fortsatte sin rakettferd på lavere renter kan det være et tegn på at tyngden på ballongen har blitt så stor at den ikke klarer å stige mer. Når det ikke lenger stiger opp, så skal det stort sett falle ned.

Stabile selskaper har ikke levert gode tall på lenge, og vi har sett utallige profittvarsler det siste halve året. Nå ser vi også at lønnskostnadene stiger i flere vestlige land som USA, Tyskland og Storbritannia. I tillegg har råvareprisene steget. Mange av disse selskapene har allerede en stagnerende topplinje og nå får de også press på marginene. Kvartalsrapporteringen for andre kvartal blir ikke hyggelig for denne sektoren. En sektor som utgjør mye av verdensindeksen.

Vi tror «stabile aksjer» vil framstå som svært ustabile i tiden framover. Faktisk bør de være ustabile helt til de blir billige igjen. Siden de nå er priset til det høyeste nivået noensinne så kan det ta lang tid før de er billige igjen.

Etter som luft siver ut av denne ballongen regner vi med at en god del av denne likviditeten finner vei til våre billige aksjer i selskaper som går godt og/eller bedre.

Tema: IMO 2020

Innføring av utslippsbegrensninger for svoveldioksid og nitrogendioksid fra skip (IMO 2020), som innføres etter årsskiftet, vil ha vidtrekkende konsekvenser for alle våre investeringer innen skip og olje.

Fram til nå har skipene gått på drivstoff (bunkers), som er den skitneste oljen som finnes i markedet. Fra og med årsskiftet kan ikke denne tungoljen brukes og uten at den blir raffinert og/eller blandet med lettolje så finnes det ikke så mye den kan brukes til. Da er det sannsynlig at prisen stiger på oljen som finnes i for eksempel Nordsjøen, mens prisen på tungolje som produseres i for eksempel Russland og Canada faller.

Videre må det fraktes mye olje og oljeprodukter for å få logistikken til å gå opp. Amerikansk produksjon av lettolje vokser betraktelig og de er i ferd med å bli netto eksportør. Amerikanske raffinerier er bygget på 50-60 tallet, og er laget for å utvinne tyngre olje enn den skiferoljen som produseres i USA nå. Dermed må mye av oljen bli nødt til å bli fraktet til Asia for å raffineres og deretter tilbake til USA igjen. Disse endringene er ventet å gi stor etterspørselsvekst for både oljetankskip og produkttankskip. Flåteveksten er også moderat og verftskapasiteten til å bygge flere skip er begrenset. Derfor ser vi for oss noen virkelig gode år innen shipping.

«Alle» er klar over IMO 2020, men siden syklisk og shipping ikke har vært i vinden, er aksjekursene fortsatt lave. Hvis teoriene over er riktige vil dette sannsynligvis snu ganske dramatisk.